Habakkuk 1
1 Profet Habakkuk ni a coe e profet lawk teh,
Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.
2 Oe Cathut, na thai laipalah nâtotouh maw na kaw han vaw Na rungngang laipalah, kai ni hno kathout ka kâhmo laihoi nâtotouh maw na hmalah kahram han vaw
Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.
3 Bangkongmaw kamsoumhoehe naw hah na pâtue vaw. Bangkongmaw hno kathout naw na hmu sak vaw Bangkongmaw Lawpnae, thamanae na kâhmo sak vaw. Bangkongmaw tami reira khuet kâoun awh teh, khuet kâyue awh vaw.
Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.
4 Hatdawkvah kâlawk teh cungkeihoeh toe. Kamsoum lah lawkcengnae awm hoeh toe. Tami kahawihoehnaw ni tami kalannaw teh, kamsoum hoeh lah lawk a ceng awh.
Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.
5 Lawkkam kacakhoehe taminaw khen nateh muenkângai awh haw. Bangkongtetpawiteh, nangmouh koe ayâ ni na patue haiyah na yuem thai awh hoeh e hah nangmae atueng dawk ka sak han.
Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.
6 Ahue karang poung e Khaldean taminaw hah ka hroecoe toe. Amamae ram lah kaawm hoeh e ramnaw hah la hanelah kho tangkuem a cei awh han.
For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.
7 Takithopoung e tami lah ao awh teh, ama ngai e patetlah lawk a ceng awh.
Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.
8 Ahnie marang teh, kaisi hlak a rang. Karum lah kâva e Asuinaw hlak a huencawn awh. Marangransanaw ni ahlanae koehoi tho awh vaiteh, a coukdouk awh han. Moi kei hanlah karang poung e langta patetlah kamleng awh vaiteh a tho awh han.
Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.
9 Hote taminaw teh rektap hanelah a tho awh. Hmalah dueng ka khen e ransa lah ao awh teh, a man awh e taminaw teh sadi yit touh a pha sak awh han.
Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.
10 Siangpahrangnaw a dudam awh, khobawinaw hai banglahai noutna awh hoeh. Khopui rapanimnaw pueng hai panuikhai awh vaiteh, vaiphu a pâpawp awh vaiteh a tuk awh han.
De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.
11 Hathnukkhu ahnimanaw teh a pouknae a kâthung awh teh a sakpayon e phu teh a hmu awh han. Ahnimae a thaonae teh amamae cathut doeh toe.
Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
12 Oe, BAWIPA ka Cathut, nang teh kaie kathounge Cathut lah na o teh, a yungyoe na kangning e nahoehmaw. Hottelah pawiteh, kaimanaw teh duenae koehoi kahlout awh han doeh. Oe BAWIPA, kaimanaw lawkceng nahanelah ahnimanaw hah na hmoun toe. Oe Ka lungsong, yue sak hanelah ahnimanaw hah hmuen na poe toe.
Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.
13 Nang teh kahawihoehe hno hmu hanelah a mit teh a thoungpoung. Hno kathout a hmu navah, awm takhai thai hoeh. Hottelah pawiteh, lawkkam kacakhoehe naw hah bangkongmaw na khetyawt vaw. Tami kahawihoehe naw ni tami kalannaw a thei navah bangkongmaw duem na o takhai.
Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han?
14 Nang ni, taminaw hah tuipui dawk e tanganaw patetlah, ukkung ka tawn hoeh e ahrinaw patetlah bangkongmaw na coung sak.
Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
15 Taran ni hote taminaw pueng hah hradang hoi sawn vaiteh, tamlawk hoi heng vaiteh, tamlawk hoi a kalup teh a lung ouk ahawi awh.
Dem alle drar de op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler.
16 Ama e tamlawk hah a thueng teh, amae tamlawk hanlah hmuitui hah hmai ouk a sawi. Bangkongtetpawiteh, hote hno hoiyah hnopai ouk a hmu teh kaboumlah ouk a kâkawk nah.
Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
17 Hatdawkvah ahni ni tamlawk, tamlawk dawk e tanganaw hah a rabawk han na maw. Miphunnaw hah pasai laipalah pou a thei han na maw.
Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?
