1 Samuel 30
1 David hoi angmah ih kaminawk loe Ziklek vangpui to ni thumto hoiah phak o, to naah Amalek kaminawk mah aloih bang hoiah Ziklek to tuk o; Ziklek to tuk o moe, hmai hoiah qoeng o.
Då no David og kararne hans kom til Siklag tridje dagen, hadde amalekitarne gjort ei herjeferd i Sudlandet og i Siklag, hadde teke Siklag og sett eld på byen.
2 Nihcae mah to ah kaom mitong hoi nawktanawk to maeto doeh hum o ai; toe nongpatanawk to naeh o moe, misong ah hoih o.
Kvendi der i byen hadde dei rana, både store små, og drege av med deim. Dei hadde ikkje drepe nokon, berre teke deim med seg, og fare sin veg.
3 David hoi anih ih kaminawk Ziklek vangpui to phak o naah, khenah, vangpui loe hmai hoiah qoeng o moe, nihcae ih zu, a caanawk hoi canunawk to naeh pae o ving boeh.
Då David og kararne hans kom til byen og fekk sjå at han var brend, og fekk høyre at konorne og sønerne og døtterne deira var rana og burtførde,
4 To pongah David hoi anih ih kaminawk loe thazok o moe, qah thai ai khoek to tha hoiah qah o.
då sette dei i og gret, både David og folki som var med honom. Dei gret so lenge til dei ikkje orka gråta meir.
5 David ih zu hnik, Jezreel vangpui ih Ahinoam hoi Karmel vangpui ih Nabal zu Abigail doeh naeh pae o ving.
Dei tvo konorne åt David var og rana, Ahinoam frå Jizre’el og Abiga’il, kona åt Nabal frå Karmel, var og hertekne.
6 David loe paroeai poek angpho; kaminawk loe angmacae ih canu hoi capanawk nuiah palungset o pongah, David to thlung hoiah vah han thuih o; toe David loe Angraeng oephaih hoiah oh.
David kom i stor knipa; folki hans tala frampå um å steina honom, so beiskeleg innharme var dei alle i hop for tapet av sønerne og døtterne sine. Men David henta styrke hjå Herren, sin Gud.
7 To naah David mah Ahimalek capa qaima Abiathar khaeah, Kahni to na sin ah, tiah a naa. To naah Abiathar mah kahni to David hanah a sin pae.
David baud presten Abjatar Ahimeleksson: «Kom hit med messehakelen!» Abjatar kom fram til David med messehakelen.
8 David mah Angraeng khaeah, Hae misatuh kaminawk hae ka patom han maw? Ka kae tih maw? tiah a dueng. Anih mah, Patom ah, na kae ueloe, nihcae to na pahlong boih let tih, tiah pathim pae.
David spurde so Herren: «Skal eg setja etter desse ransmennerne? Kann eg nå deim att?» Han fekk til svar: «Gjer det! Nå deim kann du! Berga kann du!»
9 To pongah David loe angmah ih kami cumvai tarukto hoiah caeh, Besor vacong to a phak o; thoemto kaminawk loe to ahmuen ah oh o.
So lagde David i veg med dei seks hundrad kararne sine. Dei kom til bekken Besor. Der stogga dei som laut vera etter.
10 Kami cumvai hnettonawk loe angpho o parai boeh pongah, Besor vacong doeh pha o thai ai, hnukah oh o sut; toe David hoi a taengah kaom kami cumvai palitonawk mah nihcae to patom o poe.
David heldt fram med fire hundrad mann. Tvo hundrad mann stogga og gjekk ikkje yver Besorbekken; dei var for trøytte.
11 Nihcae mah lawk ah kaom Izip kami maeto hnuk o, anih to David khaeah caeh o haih; nihcae mah to kami hanah takaw to paek o, anih mah takaw to caak; naek hanah tui doeh a paek o;
Dei fann ein egyptar liggjande ute på marki, og dei henta honom til David. Og då dei hadde gjeve honom mat å eta og vatn å drikka;
12 thaiduet thaih hoiah sak ih takaw phaek, misur thaih kazaek hoiah sak ih takaw hnetto a paek o, anih mah takaw caak pacoengah, tha oh let. Anih loe ni thumto pacoeng qum thumto thung buhcaa ai moe, tui doeh nae ai ah oh.
og han fekk eit stykke fikekaka og tvo rosinkakor å eta, livna han til; for han hadde ikkje smaka anten vått eller turt i tri heile døger.
13 David mah anih khaeah, Nang loe naa ih kami maw? Naa hoiah maw nang zoh? tiah a naa. Anih mah, Kai loe Izip kami, Amalek kami maeto ih tamna ah ka oh; hnukbang ni thumto thung ngan ka nat, to naah ka angraeng mah ang cawnh taak ving.
David spurde honom: «Kven høyrer du til, og kvar er du frå?» Han svara: «Ein egyptarsvein er eg, træl hjå ein amalekit. Husbond for frå meg i fyrrdags, av di eg var sjuk.
14 Kereth kaminawk ohhaih ahmuen aloih bang, Judah prae hoi Kaleb prae aloih bang to ka tuk o pacoengah, Ziklek vangpui to hmai hoiah ka thlaek o, tiah a naa.
Me hadde gjort ei herjeferd i Sudlandet og den luten som høyrer til kretarane og den som høyrer til Juda og den som Kaleb åtte, og Siklag hev me brent.»
15 David mah anih khaeah, To kaminawk ataihaih ahmuen ah loklam nang patuek thai tih maw? tiah a dueng. Anih mah, Nang hae kang hum mak ai, ka angraeng ban ah doeh kang paek mak ai, tiah Sithaw hmaa ah lok na kam nahaeloe, nihcae ohhaih ahmuen ah kang caeh haih han, tiah a naa.
David spurde: «Vil du syna oss veg til desse ransmennerne?» Han svara: «Gjer eid ved Gud at du ikkje drep meg eller gjev meg i henderne på herren min, so skal eg syna deg vegen til ransmennerne.»
16 Anih mah David to caeh haih tathuk, khenah, to kaminawk loe Philistin hoi Judah prae thung ih hmuennawk to a lak o, to pongah taw boih ah ampraek o; a naek o, a caak o moe, hnawhaih hoiah khosak o.
Han synte deim veg, og dei kom yver deim med dei låg utyver marki og åt og drakk og gama seg med det store herfanget dei hadde teke i Filistarlandet og Judalandet.
17 David mah nihcae to khawnbang khoving hmuep nathuem hoi kamtong duembang khoek to tuk pongah, kaengkuu hrang cumvai palito hoi kacawn thendoengnawk ai ah loe, kami maeto doeh loih o ai.
David hogg deim ned, og heldt på frå skumingi den eine dagen til kvelden den andre dagen. Og ingi livande sjæl berga seg undan, so nær som fire hundrad unggutar, som sette seg på kamelarne og rømde.
18 Amalek kaminawk mah lak o ih hmuennawk boih to David mah lak let; a zu hnik doeh pahlong let.
So berga David alt det amalekitarne hadde teke. Dei tvo konorne sine berga han og.
19 Nihcae ih hmuen tidoeh anghmaa ai, nawktanawk, mitongnawk, canunawk, capanawk, nihcae mah lak o ih hmuennawk boih David mah lak pae boih let.
Dei sakna ingen anten liten eller stor, søner eller døtter, ikkje noko av herfanget dessmeir eller noko av alt det dei hadde rana med seg; David førde heim att alt i hop.
20 Maitawnawk hoi tuunawk doeh lak o let, David ih hmuen ni, tiah thuih o pacoengah, to maitawnawk to anih ih kaminawk mah hmaabang ah huih o.
David tok alle krøteri, bufe og smale, og førde fyre den andre buskapen og sagde: «Dette er herfanget åt David!»
21 David loe angpho qawt boeh pongah hnukah bang thai ai, Besor vacong ah caeh o taak ih kami cumvai hnettonawk khaeah a caeh let. To kaminawk loe David hoi nawnto caeh kaminawk dawt hanah caeh o; David mah kaminawk khae phak naah, nihcae to bansin.
Då David kom til dei tvo hundrad mann som hadde vore for trøytte til å fylgja, og som difor stogga attmed Besorbekken, gjekk dei til møtes med David og fylgjesveinarne hans. Og David gjekk burtåt folki og helsa deim.
22 Toe David hoi nawnto caeh kahoih ai kaminawk hoi kasae kaminawk mah, Hae kaminawk loe aicae hoi nawnto caeh o ai pongah, lak ih hmuennawk paek hmah si, kami boih mah angmacae ih zu hoi a caanawk to la o nasoe loe, caeh o lai nasoe, tiah thuih o.
Alle illmenni og uvyrderne millom fylgjesveinarne åt David tok til ords og sagde: «Etter di desse ikkje fylgde oss, fær dei ingen ting av det herfanget me berga. Einast kona og borni kann kvar taka med seg heim.»
23 David mah nihcae khaeah, Nawkamyanawk, to tiah na ai ni; aicae bomkung, aicae katuh paroeai pop kaminawk aicae ban ah paekkung, Angraeng mah paek ih hmuenmaenawk loe to tiah sak han om ai.
Men David svara: «Far ikkje soleis, brørne mine, med det som Herren gav oss! Han hev verna oss, og let oss vinna yver ransmennerne som kom yver oss.
24 Hae tiah na thuih o ih lok hae mi mah maw tahngai tih? Misatuh kaminawk mah hak o ih hmuen zetto hmuenmae toep kaminawk mah doeh hak o toeng han oh; kaminawk boih kangvan ah amzet han oh, tiah a naa.
Kven vil lyda dykk i dette? Dei som fer i striden, og dei som er att og vaktar tyet, skal hava jamstor lut! Luterne skal skiftast likt!».
25 To na ni hoi kamtong vaihni ni khoek to, Israel kaminawk thungah to baktih daan to David mah sak pae.
Soleis stod det ved lag frå den dagen og alle dagar. Han gjorde det til lov og rett i Israel som gjeld den dag i dag.
26 David Ziklek vangpui phak naah, a lak ih hmuennawk to Judah kacoehtanawk hoi angmah ih ampuinawk khaeah pat pae; Angraeng ih misanawk khae hoi ka lak ih hmuen hae tangqum ah kang pat, tiah a naa.
Då so David kom til Siklag, sende han noko av herfanget til dei øvste i Juda, til venerne sine, med dei ordi: «Her er ei gåva åt dykk av herfanget frå Herrens uvener!» -
27 To ih hmuennawk to Bethel vangpui, Ramoth vangpui aloih bang hoi Jattir vangpui aloih bang,
Til dei øvste i Betel, i Ramot i Sudlandet og i Jattir,
28 Aroer vangpui, Sipmoth vangpui, Eshtemoa vangpui,
i Aroer, i Sifmot, i Estemoa,
29 Rakal vangpui ah kaom kaminawk, Jerameeli vangpui hoi Ken kaminawk ohhaih vangpuinawk,
i Rakal og i jerahme’elit-byarne og kenitarbyarne,
30 Horma vangpui, Kor-Ashan vangpui, Athak vangpui hoi
i Horma, i Bor-Asan, i Atak,
31 Hebron vangpui ih kaminawk, David hoi anih ih kaminawk ohhaih vangpui ah kaom kaminawk boih khaeah a pat pae.
i Hebron, og alle dei staderne der David hadde ferdast med kararne sine.
