< المَزامِير 33 >

سَبِّحُوا الرَّبَّ أَيُّهَا الأَبْرَارُ، فَإِنَّ الْحَمْدَ يَلِيقُ بِالْمُسْتَقِيمِينَ. ١ 1
Synger med Fryd, I retfærdige, i Herren! Lovsang sømmer sig for de oprigtige.
اشْكُرُوا الرَّبَّ عَلَى الْعُودِ، رَنِّمُوا لَهُ بِرَبَابَةٍ ذَاتِ عَشَرَةِ أَوْتَارٍ. ٢ 2
Takker Herren med Harpe; og leger for ham paa Psaltre med ti Strenge.
اعْزِفُوا أَمْهَرَ عَزْفٍ مَعَ الْهُتَافِ، رَنِّمُوا لَهُ تَرْنِيمَةً جَدِيدَةً. ٣ 3
Synger ham en ny Sang, leger lifligt paa Strengeleg med Frydeklang.
فَإِنَّ كَلِمَةَ الرَّبِّ مُسْتَقِيمَةٌ وَهُوَ يَصْنَعُ كُلَّ شَيْءٍ بِالأَمَانَةِ. ٤ 4
Thi Herrens Ord er ret, og al hans Gerning er trofast.
يُحِبُّ الْبِرَّ وَالْعَدْلَ. وَرَحْمَتُهُ تَغْمُرُ الأَرْضَ. ٥ 5
Han elsker Retfærdighed og Dom; Jorden er fuld af Herrens Miskundhed.
بِكَلِمَةٍ مِنَ الرَّبِّ صُنِعَتِ السَّمَاوَاتُ وَبِنَسْمَةِ فَمِهِ كُلُّ مَجْمُوعَاتِ الْكَوَاكِبِ. ٦ 6
Himlene ere gjorte ved Herrens Ord og al deres Hær ved hans Munds Aande.
يَجْمَعُ الْبِحَارَ كَكَوْمَةٍ وَالْلُّجَجَ فِي أَهْرَاءٍ. ٧ 7
Han holder Vandet sammen i Havet som en Dynge; han lægger de dybe Vande i Forraadskamre.
لِتَخَفِ الرَّبَّ الأَرْضُ كُلُّهَا، وَلْيُوَقِّرْهُ جَمِيعُ سُكَّانِ الْعَالَمِ. ٨ 8
Al Jorden frygte Herren! alle Verdens Indbyggere bæve for ham!
قَالَ كَلِمَةً فَكَانَ. وَأَمَرَ فَصَارَ! ٩ 9
Thi han talte, og det skete; han bød, saa stod det der.
الرَّبُّ أَحْبَطَ مُؤَامَرَةَ الأُمَمِ. أَبْطَلَ أَفْكَارَ الشُّعُوبِ. ١٠ 10
Herren gjorde Hedningernes Raad til intet, han forstyrrede Folkenes Tanker.
أَمَّا مَقَاصِدُ الرَّبِّ فَتَثْبُتُ إِلَى الأَبَدِ، وَأَفْكَارُ قَلْبِهِ تَدُومُ مَدَى الدُّهُورِ. ١١ 11
Herrens Raad bestaar evindelig, hans Hjertes Tanker fra Slægt til Slægt.
طُوبَى لِلأُمَّةِ الَّتِي الرَّبُّ إِلَهُهَا، وَلِلشَّعْبِ الَّذِي اخْتَارَهُ مِيرَاثاً لَهُ: ١٢ 12
Saligt er det Folk, hvis Gud Herren er, det Folk, som han udvalgte sig til Arv.
يَنْظُرُ الرَّبُّ مِنَ السَّماوَاتِ فَيَرَى بَنِي الْبَشَرِ أَجْمَعِينَ. ١٣ 13
Herren skuede ud fra Himmelen, han saa alle Menneskens Børn.
وَمِنْ مَقَامِ سُكْنَاهُ يُرَاقِبُ جَمِيعَ سُكَّانِ الأَرْضِ. ١٤ 14
Han saa ned fra sit Højsæde til alle Jordens Indbyggere.
فَهُوَ جَابِلُ قُلُوبِهِمْ جَمِيعاً وَالْعَلِيمُ بِكُلِّ أَعْمَالِهِمْ. ١٥ 15
Han er den, som danner deres Hjerter til Hobe, som agter paa alle deres Gerninger.
لَا يَخْلُصُ الْمَلِكُ بِالْجَيْشِ الْعَظِيمِ، وَلَا الْجَبَّارُ بِشِدَّةِ الْقُوَّةِ. ١٦ 16
En Konge frelses ikke ved stor Magt, en vældig fries ikke ved stor Kraft.
بَاطِلاً يَرْجُو النَّصْرَ مَنْ يَتَّكِلُ عَلَى الْخَيْلِ، فَإِنَّهَا لَا تُنَجِّي رَغْمَ قُوَّتِهَا. ١٧ 17
Hesten slaar fejl til Frelse og kan ikke redde ved sin store Styrke.
هُوَذَا عَيْنُ الرَّبِّ عَلَى خَائِفِيهِ، الْمُتَّكِلِينَ عَلَى رَحْمَتِهِ، ١٨ 18
Se, Herrens Øje er til dem, som ham frygte, som haabe paa hans Miskundhed,
لِيُنْقِذَ نُفُوسَهُمْ مِنَ الْمَوْتِ وَيَسْتَحْيِيَهُمْ فِي الْمَجَاعَةِ. ١٩ 19
for at fri deres Sjæl fra Død og holde dem i Live i Hungersnøden.
أَنْفُسُنَا تَنَتَظِرُ الرَّبَّ. عَوْنُنَا وَتُرْسُنَا هُوَ. ٢٠ 20
Vor Sjæl bier efter Herren, han er vor Hjælp og vort Skjold.
بِهِ تَفْرَحُ قُلُوبُنَا، لأَنَّنَا عَلَى اسْمِهِ الْقُدُّوسِ تَوَكَّلْنَا. ٢١ 21
Thi i ham glædes vort Hjerte; thi vi forlade os paa hans hellige Navn.
لِتَكُنْ يَا رَبُّ رَحْمَتُكَ عَلَيْنَا بِمُقْتَضَى رَجَائِنَا فِيكَ. ٢٢ 22
Herre! din Miskundhed være over os, ligesom vi haabe paa dig!

< المَزامِير 33 >